vegge.net

Hvem skulle trodd at jeg deltar i Birkebeinerrittet for 10. gang!? Det kan uansett se ut til at jeg må delta i minst ett år til...

Igjen var jeg nemlig seedet i pulje 4, sammen med de beste i min aldersklasse. Igjen var også formen milelangt i fra å passe i den pulja. Dette var jeg dog smertelig klar over, men det er jo helt umulig å holde igjen ut fra start på Rena. Jeg syklet helt på halen av pulja, men kunne liksom ikke slippe helt. Det vil si, etter 1t15min i rød sone, så måtte jeg gire ned et par hakk.

Etter treningssmellen min i mai, så skulle beina testes i Gyland Rundt. Formen var antatt begredelig, men rittet arrangert av Flekkefjord Sykkelklubb måtte jeg få med meg.

Beina føltes heldigvis bra og jeg kjørte hardt fra start (selv om de beste forsvant i første bakken). Den gode følelsen holdt dog bare én time. Da begynte det å bli tungt og jeg innså etter hvert at med så mange tøffe bakker som Gyland har å by på, så skulle det bli en kamp om å komme seg til mål. Det var like før jeg måtte begynne å gå i noen av de verste bakkene!

Kom i mål på tiden 2:23:08. Helt greit egentlig, det viktigste var å kjenne at kroppen fungerer igjen og tåler juling. Nå trenger den bare å trenes opp igjen til nivået som var tidlig på våren...

Til forandring fra tidligere år så dro jeg i år til Mallorca med min nye klubb, SK Rye. Fryktet at jeg skulle få bruk for regntøy og buff, men været kunne nesten måle seg med Gran Canaria!

Jeg er positivt overrasket over Mallorca og følgende ting var bra kontra GC:

• Kun 10 min med taxi til hotellet.
• Mulighet for både paddeflate etapper og harde fjelletapper.
• Hotellet Fontanella Playa (velotel) ligger et steinkast i fra sjøen. Det er billig, har sykkelbod, inkluderer frokost samt en super buffet.
• Mange fine spisesteder og puber langs strandpromenaden.

Sånn ellers trillet jeg i løpet av sju dager 885 km, klatret 9590 høydemeter og satt på sykkelen i 34 timer. Mange av dagene ble det dog kjørt styrketråkk, intervaller eller rullekjøring, så det ble en ganske intensiv uke. Trenger noen dager helt fri for å få tilbake godfølelsen i beina! :-)

I forhold til fjorårets Birken så har jeg oppgradert både utstyr og form. Med nye ski preppet med grisedyr glider, nye karbonstaver, bedre startpulje, bedre føre og bedre form hadde jeg store forhåpninger om å i alle fall nærme meg merkekravet. Det skulle i midlertid vise seg at form og teknikk nok er den viktigste faktoren... ;-)

Jeg startet som vanlig i et idiottempo - en av de få tingene jeg på forhånd hadde tenkt å unngå. Lå høyt i sone 4 i godt over en time før kroppen begynte å murre litt. Fikk da, akkurat som i fjor, en downperiode som varte helt til jeg fikk utdelt kaffe og cola. Hadde jo kuttet ut kaffe en hel uke, så da kroppen endelig fikk tilgang på koffein så ble det et kjempekick! Muligens noe psykisk, men plutselig sprang jeg opp bakkene og suste fra Sjusjøen til mål med en gjennomsnittshastighet på 19,1 km/t. Tida ble til slutt 4:07:19, rundt 17 minutter bedre enn i fjor, men fortsatt 12 minutter bak merkekravet.

Så har jeg gjennomført halvmaraton også! Mitt livs lengste løpetur gjennom 26 år ;-) må nesten takke Tron André og Carine for hjelpa med å komme opp med veddemålet...

I treningsarbeidet frem mot løpet (26. september) prøvde jeg å følge et program som Vibeke "vibs" Nørstebø hadde skissert for meg. Det var et 4-ukers-opplegg som skulle ta meg fra "problemer-med-å-løpe-en-time-uten-å-få-veldig-vondt" til vinner av NM i maraton :p

Essensen i opplegget var i alle fall å ha minimum følgende økter per uke:

• En rolig langtur
• En progressiv langtur
• En intervalløkt

De sa Birken umulig kunne bli like ille som i 2009, men det var ikke sååå langt unna... Det var muligens noe mindre gjørme og litt mindre intenst regnvær, men det sprutet vann, grus og sauedritt fra bakken hele tida. Klokka mi viste forøvrig gjennomsnittstemperatur på 7 varmegrader...

Jeg startet som vanlig i pulje 4, som egentlig er litt for rask for meg. De seeder jo hele fire år tilbake i tid vettu... Kjørte ganske bra de første 6 milene, men 10 km før toppen begynte jeg å bli grådig stiv i beina. Da var det bare å gire ned på minste tannhjulet og tenke på hvor digg det blir å komme til mål. Jeg punkterte forøvrig i søla, men fikk hjelp av folka på Cola-standen med å bytte slange! :D